Jeg har nettopp vært i Hebron, den nest største byen i Palestina, med 250.000 innbyggere. Byen er en av verdens eldste, etablert år 3500 f.kr. Den inngår som en del av de palestinske selvstyrte områdene, de såkalte A-områdene. Her har palestinske myndigheter ansvar for offentlige tjenester og politi. I Hebron ser man ikke den såkalte separasjonsmuren, muren som deler Israel og Vestbredden, men som også går inn på palestinsk område for strategisk å bidra til at den palestinske befolkningen fordrives.
Selv om separasjonsmuren altså ikke finnes i Hebron er det likevel murer som skiller folk i Hebron. Byen er en hellig by både for kristne, jøder og muslimer. Grunnen er at Abraham, de tre folks stamfar, er begravet i Ibrahim-moskeen i den vakre gamlebyen. Dette har skapt konflikter gjennom flere år, spesielt mellom jøder og muslimer.
Det har lenge vært jøder bosatt i Hebron. Fram til 1929 levde de forskjellig folkegrupper i fred og fordragelighet. Etter et opprør i 1929 ble 67 jøder drept. De fleste andre jøder i Hebron ble evakuert til Jerusalem. Men jødene gav ikke opp Hebron. I 1968 etablerte de første jødiske bosettere en bosetning i utkanten av byen. Den har vokst videre. Flere og flere har flyttet dit under beskyttelse av den israelske hæren. I årene 1979 til 1984 etablerte de fire bosetninger i sentrum av gamlebyen ved å okkupere hus som andre eide. Den israelske hær, som okkupasjonsmakt, beskyttet bosetterne da, slik som de gjør i dag.
I 1994 ble voldsskruen skrudd nok et hakk opp: En høyreekstrem jødisk bosetter gikk inn i Ibrahim-moskeen og skjøt og drepte 29 muslimer i bønn. Dette førte ikke til at de jødiske bosetterne ble straffet. Straffet ble de palestinske kjøpmennene i gamlebyen: Flere hundre butikker ble stengt – de fleste er det fremdeles – og området som Israel kontrollerte ble utvidet. I 1997 ble det inngått en avtale, Hebronprotokollen, som sementerer delingen av gamlebyen i Hebron i en del under israelsk kontroll med om lag 400 jødiske bosettere og ca. 20 000 palestinere. Resten er under palestinsk kontroll. I tillegg har vi den jødiske bosetningen som ble etablert i 1968, Kiryat Arba. Nå med ca. 6000 innbyggere. Nå bor det altså over 6400 jøder i Hebron. De beskyttes av nær 1000 israelske soldater.
Det kan være tøft å være innbygger av Hebron, spesielt i gamlebyen. De jødiske bosetterne holder til i de øverste etasjene over markedsgatene (soukene). Fra de blir de få butikkeierne som fortsatt holder ut ofte bombardert med søppel, urin og steiner. Ekstreme metoder i forsøk på å drive flere palestinere vekk. Byen er i perioder avstengt, det har vært innført portforbud, hus er revet, land beslaglagt og virksomheter har måttet stenge, til dels etter militær ordre – med betydelige negative konsekvenser både for befolkningen og næringsvirksomheten. Dette er i strid med Hebron-protokollen som skulle forhindre inngrep mot et normalt liv i byen.
I 1994 ble det etablert en observatørstyrke, TIPH – Temporary International Presence in Hebron. Styrken består av 64 observatører, de fleste med bakgrunn fra militæret eller politiet. Styrken ledes av en fra Norge. De skal overvåke og observere brudd på avtaler, brudd på menneskerettigheter og internasjonal rett. Vi møtte en av lederne i TIPH. Han fortalte at de ikke hadde lov til å gripe inn, bare observere og rapportere. Dette er avtalt mellom partene og de land som etablerte TIPH, og som dessverre var nødvendig for at Israel skulle godta observasjonsstyrken. Rapportene går til Israel, de palestinske selvstyremyndighetene og til landene som deltar i TIPH, blant andre Norge. Rapportene er unntatt offentlighet, og det er uklart om de blir særlig lest. Rapportene som Norge mottar sendes i hvert fall via UD til Riksarkivet.
I tillegg til observasjon gjør TIPH skolevegen tryggere for palestinske barn. Observatører følger barna gjennom bosetternes områder. Uten følge risikerer de aggressiv adferd og vold fra bosetterne – alle midler tas i bruk for å forsøke å fordrive palestinerne. Målet for bosetterne er at flere av palestinernes hus skal okkuperes ved at flere palestinere drives ut.
Er det håp for Hebron?
Gamlebyen renoveres med internasjonale midler, mange butikker er fortsatt åpne, men bosetternes annektering av nye områder fortsetter med sterk støtte fra Israel og med verdenssamfunnet som taus tilskuer.
I følge TIPH har det ikke vært noen positiv utvikling siden 1994. Faren for at Israel og bosetterne får et større jerngrep på deler av Hebron er stor. Neste år blir det sannsynligvis parlamentsvalg i Israel. Likud og andre høyreorienterte partier er styrket, venstresiden er svak, og okkupasjons- og anekteringspolitikken har dessverre stor oppslutning.
Håp om bedring for folket i Hebron ligger dessverre langt fram i tid.
Tid for solidaritet 